Kort sammendrag Gjennom årtusener har mennesker søkt til Lofoten, denne øygruppen, nord for Polarsirkelen, som strekker seg ut fra fastlandet Norge og ut i Norskehavet. De første menneskene som kom til Lofoten streifet nok innom øyriket tilfeldig, men det har og vært de som bevisst har søkt til dette kraftsenteret. Det har nok vært ulik årsak til den enkeltes dragning mot dette frodige steinlandskapet, som har vært preget av naturmystikk lenge før grekerne for over 2000 år siden beskrev Moskstraumen som ligger mellom Lofotodden og Værøy, som et av verdens farligste farvann. I Homers Oddyse, nedskrevet for over 2500 år siden, fortelles det om Odyssevs reiser, en reise som forskere i dag mener foregikk i de Baltiske land og at Calybris som han kjempet seg igjennom var Moskstraumen.

Enkelte av de arkeologiske funnene sammens med sagn & myter, bidrar til
en fåreløpig underbygging av teorien om at Lofoten har bestått av en øy til, -som lå vest i havet ut fra Røst og het Utrøst.

Denne øya, som sank i havet for flere tusen år siden, var befolket av et høytstående folkeslag som levde i et slags paradis. Dette folket kjente til hemmeligheten om at øyriket er et energisenter fra naturens side, der de
anså Trenyken, som spesiell kraftfull.

I ei hule på Trenyken som heter Helvete utførte de sine religiøse ritualer
for å komme i kontakt med sine guder og andre dimensjoner. Den ideologien som de praktiserte hadde slik kraft i seg at den spredde seg innover øyriket
og ut av Lofoten til det området vi tideligere kalte Hålogaland.

Fortellingene om dette gudebenådete folket på Utrøst har stor likhet med inderenes forestilling om "Uttarakuru" og grekernes forestilling om "folket
fra Nord" som de kalte "Hyperboreerne" og som bodde i Hyperborea.