Mystikkens Land
Lofoten regnes som et arkeologiens
eventyrland med mange spesielle
funn fra steinalder, jernalder og
vikingtid. Les mer
  Sagn & myter om Lofoten
 
Da vår Herre var ferdig med skaperverket hadde han noen småstein igjen i kjortelens høyre hand. Han børsta dem utover havet og øyene i havet ble skapt.

Et øyrike som senere fikk navnet Lofoten.


Sagnet er fritt gjengitt. Det skal og sies at sagnet er knyttet opp mot flere andre steder i Norge.


Kilde: Bygdebok fra Lofoten.

Å ta mytene på historisk alvor er viktig fordi sagn & myter kan være viktige
spor i forståelsen av hvordan menneskene i tideligere tider var, hva de
trodde på og hvor de beveget seg gjennom historien.

  MENY - Noen spesielle sagn & myter fra Lofoten

- Trollene
- Trolløya Værøy
- Trollsteinen
- Utrøst
- Guden Ull
- Kjerringa og Kallen
- Moskstraumen
- Odyssevs

x

Trollene

Yttertussen på Værøy. Foto: Remi Johansen.

De aller første som kom hit var trollan. De hadde oppdaga hvor næringsrikt
det var her, i dette stein landskapet, med et vær, som med sine stadige skiftninger, passet dem godt.


Her levde både Moskkjerringa, Værøygubben, Festmøyhella Heimretussen, Yttertussen,
Vågakallen og mange mange fler, i lange,
lange tider. Ja helt til sola og midnattsola skinte
på dem å de ble til stein.

I dag framstår de som skygger fra fortiden i
vår steinete omgivelse.

Forskjell på troll mellom nord og sør
Det fortelles at trollene sør i landet sprakk når
sola skinte på dem, men her i nord så sprakk de. Derfor ser vi troll i hvert et fjell i Lofoten og Nord-Norge.

Tuss trollet
er et lite troll i sør mens i nord er det kanskje det største trollet.

Vi kan se likheter mellom trollenes og gudeskikkelsers framstilling der gudene fra
nord var underlagt de samme livsbetingelser
som menneskene, mens gudene fra sør var
hevet over menneskelige lover.

At det er forskjell på tingenes væren i sør i
forhold til nord er det vel ingen tvil om.


Kilde: Lofotboka, bygdebøker, mm.


Tegning: Robin Gebhart




Trollhode i Kabelvåg ligner på Henrik Ibsen.

meny
toppen


x

Værøy - trolløya
Værøy er trolløya framfor noen.

Her bodde de store og beryktede tussene. Yttertussen og Heimertussen. Begge kan sees
i flomålet der de har blitt overrasket av sola mens de utålmodig har stått og ventet på
at fiskerne skulle komme i land med fangsten sin slik at de kunne få hand om både fiskerne og fangsten.

I fjellet Nordlandsnupen ser vi "troll kallen" opp i fjellet når vi passerer fjellet på tur inn til Værøy.

På Nordland, nordsiden av øya, har den gamle flyplassen skiftet navn til Trollhavna.
Se nettside: Trollhavna


Kallen i Nordlandsnupen.


Yttertussen.
meny
toppen


x

Trollsteinen

Trollsteinen i Kabelvåg ligger rett ved Vågan Kirke.

I Kabelvåg på Austvågøya ligger en stor flyttblokk med et innrissa kors
og tre merker som minner om tre store fingrer. De tre merkene etter
fingrene er nok opphavet til sagnene om stenen.

Det skulle ha bodd et troll på Kjeldbergtinden som ble så forbannet på
kirka og folkene som bygde den at han tok en svær steinblikk og kastet den
på kirka. Heldigvis så bomma han.

En annen variant av samme sagn forteller at det var selveste Djevelen som kastet steinen for å treffe den nybygde kirken da han ble lurt til å tro
at om han lot kirkebyggingen være i fred så skulle han få ekte en vakker tjenestepike.

Et annet sagn forteller at en kirketjener fant svarteboka og lokket fram Djevelen for å få han til å lage ei grøft som han skulle legge et tau i. Men Djevelen overså ønsket og gravde grøfta rett mot kirka. Kirketjeneren
angret seg og bad presten om å sende Djevelen hjem til helvete.
Men Djevelen var en sta djevel og han grep fatt i en stor stein for å kaste
etter dem men steinen glapp utav næven hans i det han for tilbake til der
han kom fra.

Korset
er muligens risset inn i steinen for å kristne den.
Les mer om korset: Trollstein -Arkeologi

meny

toppen


x

Utrøst


I havet utenfor Røst skulle det for tusener
av år siden ha ligget et land der det bodde et gudebenådet folk. Dette landet ble kalt Utrøst eller alvelandet.


Utrøst er forlengst sunket i havet, men sagnene forteller at det var et gudebenådet folk fri for sykdom og alderdom som bodde der. De hadde
lyst hår, blå øyner og høy panne.

Helt opp i våre dager fortelles det at fiskere som
er gudelige og kommer i havsnød vest i havet utenfor Røst har opplevd at pluteselig kommer det et land opp av havet og både de og båten befinner seg mitt i en kornåker.

Dette merkelige landet skulle ha lagt der vi i dag finner verdens største korallrev og kanskje det største oljefunnet i Norge og skal du lete etter
dette landet så skal du følge etter skarven når
han flyr ut fra Røst og ut i Norskehavet mot vest.


Les mer: Gudene fra Utrøst

Sagn og myter om Utrøst.
Skarvene fra Utrøst
Hamna på Utrøst

Mannen på Utrøst

SE LOFOTKART  02

Kilde: Folkevennen" 3 hefte, 3 årgang, utgitt av Selskapet for folkeopplysningens fremme i 1858, ulike bygdebøker.



meny
toppen


x

Kjerringa og Kallen
Svolvær ligger ved foten av Fløyfjellet med det spesielle utspringet ”Svolværgeita” som i dag nærmest er blitt selveste symbolet på Lofoten
og Lofotens hovedstad, Svolvær.


Navnet  ”Svolværgeita” er et relativt nytt navn på dette utspringet som fra gammelt av ble kalt ”Kjerringa og Kallen” eller Svolværguri , Svolværgygra
eller jotunkvinnen.


I generasjoner har folk omtalte den som
"Det forelskede par" oppi svolværfjellet.


Svolværgeita ble som sagt også kalt ”Jotunkvinnen” og man kan fundere på om navnet kan gjenspeile Jotunkvinnen Gerd
og da med tanke på hennes forening med vanen Frøy i norrøn mytologi.

Det forunderlige er at motivet på de små
gullamulettene som ble funnet på Borg, i uttrykk, ligner svært på Svolværgeitas.

Med litt vidsyn så kan en faktisk se likhet både i form og uttrykk mellom gudebildene
og Kjerringa og kallen.

At det har vært utført offringer til Svolværgeita vet man med sikkerhet. Det fortelles at enkelte fiskere, helt opp til andre verdenskrig, ofret den første fisken de fikk under Lofotfisket til "Kjerringa og Kallen".

Tar vi for oss det eldste kjente navnet på Svolvær som er "Suluer", aner vi et gammel nordisk navn, uten at dette kan sies med sikkerhet. Navnets betydning har vært vanskelig å få rede på, men jeg tror det
kan ha noe med "sol" og "solvervene" å gjøre.

Navnet på fjellet som "Kjerringa og Kallen" stikker opp av, og fjelltoppen over, heter
Fløya og Fløyfjellet. Navnene har stor navnelikhet med de norrøne navnene
Frøya og Frøy.

I det første årtusen e. kr. hersket guden
Ull
i området og han var bosatt i Ullvågan den tid han oppholdt seg her for å bytte
korn mot tørrfisk.

På den tid var det flere fiskevær og stor aktivitet i områdene rundt Suluer. (Svolvær) Men i Suluer var det ingen bosetting av betydning, selv om eldre svolværinger
forteller om funn på slutten av 1800 tallet
av rester etter vikingskip flere steder i Svolvær.

Det er ikke lett å fri seg fra den tanken at Suluer kunne ha vært et kultsted i hedensk og førkristen tid, og at mennesker fra nærliggende steder kom til Svolvær for å feire midtsommer og vintersolverv og for å ofre til det "forelskede par" i suluerfjellet.



Les mer: Svolvær -et kultsted i førkristen tid

På dette gamle postkortet betegner de "Kjerringa og Kallen" som "Ridderen og Jomfruen", en benevnelse som ikke er allment kjent blandt svolværinger.


Svolværgeita. Kjerringa og Kallen sett forfra.


Det forelskede par, slik
svolværfolk har sett dem gjennom generasjoner.
Tegning: Knut Varberg.

meny
toppen


x

Guden Ull fra Norrøn Mytelogi

Lillemolla med gården Helland til venstre. Bildet er tatt midt i bukta inn til Kjepsøy
som vi ser litt av på høyre og venstre side i bildet. Kjepsøy var tingsted fram til
slutten av 900 tallet.

Guden Ull var tingfredens og rettssikkerhetens håndhever. Han ble og kalt "Kornguden".

Det fortelles at han kom til

Man regner med at hans kultsted var Haversand/ Brettesnes-området der det i førkristen tid hadde vært et hov og tingsted. Den nærmeste gården mot øst heter Ulvåg
og kan ha sammenheng med dyrkelsen av guden Ull.

Dyrkningen av guden Ull ble siden avløst av Tor-kultusen i de siste par hundreår før kristendommens innførelse.

Les mer:
Hva var det gamle Vågar


SE LOFOTKART  09

SE KART OVER KJEFSØY





Kilde: Henrik Fauske, Svolvær.



meny
toppen


x

Moskstraumen

Lofotodden. Moskstraumen som regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm
vises som den mørke linjen på havet. Før muspekeren over bildet for å se stedsnavn. Foto: Bjørn K. Hansen


Mystifisert og dramatisert som det farligste havstykke på jord. Symbolisert
som polariteten mellom liv og død. Eldre vitenskap mente til og med at strømmen var styrt av en guddom som gjorde som den ville.

Beskrevet av den greske historieskriveren Pytheas for over 2000 år siden
og i 1555 av den svenske biskopen Olaus Magnus i Roma, i hans verk
om Norden. Den er senere omtalt av blant annet Petter Dass, Peder
Claussøn Friis, Jonas Ramus og Erik Pontoppidan.

Strømmen er viet plass i verdenslitteraturen og er beskrevet av Jules Verne
og av Edgar Allan Poe.

Den italienske forskeren Felice Vinci har gjennom sin forskning på verdenslitteraturens første storverk synliggjort at Homers helter hold til i atlanterhavsområdet og i de Baltiske land og at Odyssevs reise gjennom Charybdis egentlig var gjennom Moskstraumen der 6 av mannskapet hans ble tatt av sjøuhyret Skylla, en mindreårig gudinne som var datter av sjøguden Phorcys i Gresk mytologi og som antageligvis bodde i Refsvikhula like ved Moskstraumen.

Gamle kart
På begynnelsen av 1500 tallet kom det ut
flere kart over Moskstraumen der den ble plassert mellom Lofoten og Røst. Carta Marina er det mest kjente kartet over Skandinavia og ble utgitt i Venezia 1539 av den svenske presten Olaus Magnus.

Fra litteraturen
-Et 15 kilometer bredt belte, skapt av
strømningene som her flyter sammen og river
skip, hval og isbjørn ned i den visse død. Slik har mange av oss møtt Moskstraumen gjennom Jules Vernes fortelling om Kaptein Nemo i boka ”En verdensomseiling under havet”. Eller gjennom Edgar Allan Poes, fortelling om Jonas Rasmus sin ferd ned gjennom havvirvelen som buldrer som bøffelflokker over prærien.

Det finnes mangfoldige beretninger om "Den
store male" som den og blir kalt, gjennom naturbeskrivelser, reiseskildringer, kriminalbøker, romaner og i sagn og eventyr.

Fakta om Moskstraumen
Strømmen er 4-5 kilometer bred og ca. 60 meter dyp. På hver side av den er havbunnen
betydeliger dypere. Tidevannet som fyller opp Vestfjorden to ganger i døgnet gjør slik at strømmen kan heve seg over havet opptil
4 meter og når tidevannet snur så kan det
oppstå virvler med opptil 6 knops fart.


Se og:
En malstrøm til begjær
Even Arntzen Pdf.

Wikipedia - Italia

Moskstraumen
Universitetet i Oslo

Moskstraumen
Statens kartverk

Olaus Magnus og hans historieverk om Norden fra 1500-tallet
Universitetet i Tromsø

Malstrømmens hemmelighet avslørt
forskningsradet.ravn.not




SE LOFOTKART  10





Kilde: Lofotboka, Even Arntzen, Felice Vinci, mf.


Gammelt Hamburgerkart fra 1685


Gammelt kart fra Olaus Magnus.


Carta Marina.


Detalj fra kartet over som viser Moskstraumen omgitt av lofotøyene.


Strinna. Slik mente man at strømmen toppet seg på slutten av 17. tallet. Fra Happeliis Relationes Curivsa.
meny
toppen


x
Hjem - Mystikkens Land - Energisenteret - Hulereligion - Arkeologi - Sagn & Myter
Symbolikk - Gudene fra Utrøst - Gudene på Trenyken -Gudinnegrava
Gudene fra vikingtid - Hyperborea - Gøtismen - Gerhard Schøning
Kart - Om nettsiden

toppen

 
Hjem
x
Energisenteret
Hulereligion
Arkeologi
Sagn & Myter
Symbolikk
x
Gudene fra Utrøst
Gudene på Trenyken
Gudinnegrava på Einangen
Gudene fra vikingtid
x
Hyperborea
Gøtismen
Gerhard Schøning
x
Kart
Om nettsiden
x
Reise til Lofoten
Svolvær - Lofotens hovedstad

Relaterte saker

  SAGN
er korte fortellinger som har levd på folkemunne fra ætt til ætt. Et sagn er oftest tids- og stedsbestemt, og det opptrer svært ofte navngitte folk i handlingen. Les mer: vgskole.net

MYTER
Myte er en kulturell eller religiøs fortelling som er muntlig overlevert
Les mer: Wikipedia

FOLKETRO
Kalles vanlige folks magiske og mystiske forestillinger og slutninger som ikke faller sammens med forestillingsverdenen i aksepterte religiøse samfunn, eller som faller utenfor vitenskapelig erfaring.

Tideligere kalte en dette gjerne for overtro et ord som kom i bruk i opplysningstiden, og som hadde nedsettende betydning.

I folketroen finner en elementer som går langt bakover i tiden, og som kan tilhøre eldre kulturtrinn.

Det knytter seg mye folketro til visse steder i lokalmiljøet, trær, steiner og fjell som i utseende viker av fra det normale, trekker til seg forestillinger eller er med på å utløse over-naturlige mystiske opplevelser.
Se og: Wikipedia

MYSTIKK

Fikk i senantikken betydning av "kontemplasjon av den høyeste virkelighet". For den Kristne kirke, "skjult" betydning i den hellige skrift og i sakramentene.

Brukes nu om enhver umiddelbar, direkte opplevelse av tilværelsens dypeste virkelighet. Denne opplevelsen kan være spontan eller fremkalt ved bruk av ulike teknikker.

Mystikk i betydningen "intuitiv fornemmelse av enhet og harmoni" kan oppstå spontant, f.eks. i forbindelse med naturopplevelser. Beskrevet av mange diktere.
Se og: Wikipedia

Åslaug Haga gir 1,1 million kroner til eventyrkommunen
Bø i Nordland

- Eventyrkommunen Bø er et spennende prosjekt som gjennom satsing på kultur og næring kan bidra til positiv stedsutvikling, arbeidsplasser, trivsel og motvirke fraflytting, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.
Les mer: regjeringen.no


Eventyrkommunen
En hule full av magi! En underjordisk labyrint. En reise gjennom tiden, eventyret og fortellingen. Et sted til ære for Regine Normann, oppkalt etter den hjelpsomme bukken i hennes eventyr.
Les mer: ringelihorn.no




Homer
Homer also writes about a murderous whirlpool. There is nothing like this in the Mediterranean, but there is such an eddy in the Lofoten archipelago of Scandinavia. It is known as the Maelstrom, or, in Norwegian, Moskenstraumen. For centuries, there have been tales of ships being swallowed up in this region. The British Admiralty advises sailors to steer clear of it. Read more

Charybdis
is the well-known whirlpool named Maelstraum, near the Lofoten; south of Charybdis Odysseus meets the island Trinakia, that means "trident", and near the Maelstraum we find Vaeroy, a three-tip island.

The Sirens are very dangerous shoals for sailors, who are attracted by the enticing noise of the backwash (the "Sirens' song") and deceive themselves thinking that landing is at hand. Instead, if they get near, they are bound to shipwreck on the reefs! In short, these adventures, presumibly taken from tales of ancient seamen and elaborated  by the Poet's fantasy, represent the last memory of the oceanic routes followed by the ancient navigators of the Nordic Bronze Age. They became unrecognizable when transposed into a totally different context.

Our northern location of the Iliad and Odyssey outlines a fully coherent global picture with the Greek mythology.

Read more: Felice Vinci, Rome HOMER IN THE BALTIC