Mystikkens Land
Lofoten regnes som et arkeologiens
eventyrland med mange spesielle
funn fra steinalder, jernalder og
vikingtid. Les mer
  Hyperborea
 
Det hellige landet

Lofoten og det gamle Hålogaland kan være det sagnomsuste Hyperborea der menneskene, ifølge grekerne, levde i en fullkommen rettskaffenhet.

Er Lofoten Hyperborea så er det mye som tyder på at den antikke gudeverdens fødsel var i Lofoten og at de eldste antikke gudene var født på Utrøst.

Det er stor likhet mellom beskrivelsene av folket på Utrøst og grekernes beskrivelse av Hyperboreerne som bodde i Hyperborea, landet som lå
nordaførr nordavinden i de lyse netters land.

Det finnes faktisk flere spor i historiske kilder som peker mot Lofoten som et sted som har vært kjent ute i Europa i over 3-4ooo år.

Nyere forskning viser at grekeren "Homer" beskrev Lofoten i en del av
beretning om Odyssevs og hans reiser, uten at han egentlig visste hvor stedene Odyssevs kom til var. Historien om Odyssevs kan være så gammel
som over 2500 år før kristus.

Den greske historieskriveren Pytheas som levde ca. 700 år senere beskrev
Moskstraumen som et av de farligste farvann på jord.

Gjør vi et historisk hopp fram til vår tid så ser vi at den norske historie-
skriveren Gerhard Schøning som er født i Lofoten, og som kanskje har hatt
ungdomsårene der i minne når han skrev at Norge og spesielt Nord-Norge
var Nordens Kraftsentrum og at det var noe dydverdig over nordmennene.

Han skriver:

Ingensteds har man saa gamle Sange, saa troeværdige Skalde, der have bevaret
os Erindringen af de ældste Tildragelser, og ingensteds finder man saa udførlige Beretninger derom, som i den ældre Norske Historie.


Intet folk i heele Europa, naar man undtager Græker og Romere, naaer saa
høit op i Tiiden med sine Konge-Familier og Slægte-Registere.


Norge var det nordiske landet som lengst tilbake i historien også hadde hatt den største befolkningen og den største utstrekningen mente Schøning.

Kanskje denne dydverdigheten var arven etter hyperboreerne?
Guds sønner, -som bygde sitt liv på åndelighet, kjærlighet og uselviskhet.

Nedenfor finner du noen historiske beretninger og sagn som kan lede en på
de tanker at Lofoten og Hålogaland kunne ha vært grekernes Hyperborea.

  MENY

- Gresk mysteriereligion
- Besøk fra nord

- Gudene fra Hyperborea
- Odyssevs reise til Lofoten
- Utrøst
- Hålogaland
- Norge
-
Querini
x

Hyperborea
I gresk mysteriereligionfortelles det at for lenge, lenge siden var det et land som lå langt, mot nord, nordaførr nordavinden, i et slags paradis. Renhetens
og gudsfryktens land.


Der bodde et folkeslag som de kalte Hyperboreerne, og som betyr, over nordboer. Dette folket hadde en høyt utviklet kultur og en dertil svarende mysterie-religion.

Det var et gudebenådet folk, fri for sykdom og alderdom. De hadde et langt hode og ansikt, gyllent hår, smal nese og blå øyner. Det fortelles at de
hadde en idealistisk innstilling, livlig fantasi, de var frihets-elskende og hadde tendens til monogami og familieliv.

Hos dem finner vi den første mysteriereligion. I denne religionen spiller psykiske evner og klarsyn en stor rolle.

Detalj fra gammelt kart fra 1700 tallet. Her har de plassert Hyperborea på Nordpolen noe som ikke stemmer overens med beskrivelsene av grekernes Hyperborea.

meny
toppen


x

Utrøst
Et gammelt sagn forteller at en av Lofotøyene sank i havet for tusener av år siden. Øya som hadde navnet Utrøst eller Alvelandet som den også ble kalt, viste seg for gudelige når de kom i havsnød. Skulle en lete etter dette landet
så måtte man følge skarven når han fløy ut fra Røst og vestover ut i Norskehavet.

På utrøst skulle det ha bodd et folkeslag av bønder og fiskere som var svært gudelige. De skulle ha levd i et paradis fri for sykdom og alderdom. Dette
folket skulle være lyshårete, ha blå øyner og høy panne.

Les mer om alvelandet: Utrøst

meny
toppen

x

Hålogaland
var det nordligste terretoriet og bestod av flere selvstendige småkonge-
dømmer i de nåværende fylkene Nordland og Troms, nord for Namdalen i
Nord-Trøndelag og sør for Lyngen i Troms. Dette samsvarte med området
for norrøn bosetning i Nord-Norge. Området nord og øst for Hålogaland var Finnmark, hvor samene bodde.
Les mer: Dagbladets magasin

Kilder viser at "håløygene" allerede fra før år 500 levde i samfunn organisert
av høvdinger (konger), og hvor skipsfarten var så velutviklet at de farte med hærskip helt sør til Danmark.


Hovedinntekten til hålogalendingene var i følge "Ottar" i hans beskrivelse av Nordveien på slutten av 800 tallet -sameskatten, som samene betalte i form
av pels, fjær, hvalbein og skinn.

Men andre historiske kilder samt funn og fornminner i Lofoten vitner om at "Vaagafisket" også hadde økonomisk betydning i tiden før 1100 tallet.

Håløygrike omfattet i datiden et betydelig landområde.
I tillegg til at det strakte seg fra Namdalen i sør til “Gandvik“, eller“det
Hvide-Hav”, rakk det og betydelig lenger i bredden innover i landet enn
nå, slik at det omfattet store deler av nåværende Svensk Lappland,
Nord-Finnland og Nordvest-Russland. - Derfor var det at skatt ble innkrevd
av Bjarmer og Finner.

Les mer: Den gang det var konger i Hålogaland Av Henrik Fauske

Prof. P. A. Munch mente Hålogaland betyr «Det hellige landet» fordi nordmennene etter hans mening
først landet i Nord-Norge. Kan det være at de først kom til Lofoten?

Kong Alfreds angelsaksiske skrivere oppfattet Ottars land som Halgoland
Adam av Bremen ( 1070) beskrev navnet som Halagland. Halag» er angelsaksis for det tilsvarende norrøne «heilagr».


Den tyske keltologen Kasper Zeuss betegnet Hålogaland i 1837 som «Nordlyslandet».

Halvdan Koht (1908) og Finn
Hødnebø (1972) er innom noe av
det samme og betegner folket som bodde i Hålogaland som de «høye
og lyse
».

I norrøn tid har kongen på den ene eller andre måten vært oppfattet som hellig. De ble oppfattet som gudenes sønner.

KIlder: (Hans Eidnes: Hålogalands historie, 1943).


meny

toppen


x

Norge
Navnet har landet fått etter en skipslei som de i gamle dager ute i Europa kalte "Nordweg" - Nordveien var nordmennenes land (norðmannaland).

I fransk krøniker fra 900 tallet skrives Nordveien, -Northwegia og Norwegia. Nordveien strekte seg fra Kaupang i sør til Hålogaland i midt Troms i nord.

Kartet som er tegnet er gitt ut i Amsterdam i 1662.
Norge ble på den tid ikke oppfattet som et kongedømme men mer som
stedet der normennen bodde. Lenger nord bodde andre folkegrupper,
kvenene, finnene og bjarmene. Landet grenset i øst til der finnene bodde,
og enda lenger øst holdt kvener og svear til.

Det eldste navnet på "Norge" finner vi i latinske kilder fra 849 der landet
kalles "Nortuagia". Den eldste nordiske formen på navnet Norge finner vi på Jellingsteinene fra ca. år 980 der landet blir kalt for Nuruiak.

Nordmennene bestod av en rekke ulike folkeslag som tilhørte ulike territorier
og talte ulike språk.


meny
toppen


x

Besøk fra nord

Den greske poeten "Hesiod" forteller at det til "Apollons helligdom" på Delos kom det engang to hyperboreeske
jenter med offergaver. De ble
på øya, døde der og ble hedret av den deliske ungdommen.


Noen andre hyperboreere fikk grekerne aldrig se, for de
hadde så lang vei at sendebud aldrig kunne komme hjem igjen.
Historier forteller at solguden Apollon var tre måneder i året hos sin mor
Leto, i "De lyse netters land" og at han hadde med seg kunskapen om midnattsola som senere ble lagt til grunn for at man delte døgnet i to.

Apollon var gud for medisin og helbredelse, lys og sannhet men tok over
rollen som solgud for Helios.

meny
toppen


x

Gudene fra Hyperborea
Det fortelles at Apollon og hans bestefar Kronos var født i Hyperboreernes land. Kronos var far til Zeus som igjen var far til Apollon.

Kronos og Hyperion var to av 12 barn født av urgudene Himmelen, Uranos,
og Jorden, Gaia. Barna ble kalt Titanere og var ifølge romersk myteologi, de første sønnene til jorden.

De tolv titanbarna var: Okeanos, Thetys, Koios, Krios, Hyperion, Iapetos,
Theia, Rhea, Themis, Foibe, Mnemosyne og Kronos.

Monogrammet til Kronos var Chi-Ro symbolet, et førkristent symbol for hell
og lykke. Senere ble korset sett på som det første kristne kors. Korset er funnet innrisset i en steinblokk som ligger like ved Lofotkatedralen i
Kabelvåg.

Solguden Hyperion bodde i ei hule på det som må være Trenyken i Homers beretning om sjøfareren Odyssev.
Les mer nedenfor.

Romerne hentet de fleste av sine gudeskikkelser og det meste av sin mytologi fra grekerne.

meny
toppen

x

Odyssevs reise til Lofoten

Hyperion og Kronos. Begge med historiske antydninger som knytter dem til Trenyken og Lofoten. Bilder: maj.com
Den italienske forskeren Felice Vinci, fra Roma har i en årrekke forsket
på "Homers" landskaps beskrivelser i beretningen om Osyssevs.

I publikasjonen "Homer in the Baltic" skriver han at det Charybdis Odyssevs møtte var Moskstraumen og at sør for denne strømmen lå øya Trinakia som på engelsk betyr "trident" som på norsk betyr "nyk".

Dagens fakta er at øyene ytterst i lofothavet, sør for Moskstraumen i
området rundt Røst, -kalles nykene og den mest mystiske av dem alle
kalles Trenyken. - tre nyker

På Trinakia skulle solguden Hyperion bo med sine sauer og kyr. Hyperion
var en av brødrene til Kronos som var født i Hyperborea.

 Kilder: Lexikon, Internett, Lofotboka, funn og fornminner fra Lofoten.
 Fra boka Mysteriesamfund/1948 av Scarabæus eller Thorstein Wereide som han egentlig heter.

meny
toppen

x

Querini

Den 3 januar 1432 strandet den
italienske oppdagelsesreisende
Querini på ei øy ikke langt fra
Trenyken og det stedet der
Utrøst lå. Etter en tid ble de
berget av folk fra Røst og bragt
inn til Røstlandet.

Querini skriver:
Folket på Røst er et privitivt,
men lykkelig folkeslag som
lever i en slags idyllisk tilstand
av fred og uskyldighet.

Fra tredje februar til den
14. Mai 1432 befant vi oss i
"paradisets første krets",
til skam og skjensel for
Italias riker.

Bauta reist på øya der italiernene strandet.
I bakgrunnen sees Trenyken.
Mennene på disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende, det samme gjelder kvinnene deres. Så troskyldige er de at de ikke bryr seg om å låse for noe, ikke en gang kvinnene passer de på.

Og dette var lett og se, for i samme rom der mann og hustru og barn lå og
sov, der bodde også vi, og i vårt påsyn kledde de seg nakne når de skulle
gå til sengs. Hver torsdag tok de badstu, og da kledde de av seg hjemme og kvinnene og mennene gikk sammens nakne til badstuen.

Røstfolket var meget fromme kristne som ikke forsømte å gå i kirken på søndagene. I kirken la de seg stadig på kne under bønnene. De mumlet aldri og de forbandt ikke de hellige og nevnte aldrig djevelen.

Querinis beskrivelse av røstfolket minner ikke så rent lite om grekernes framstilling av hyperboreerne.

Da Querini besøkte Røst bodde det 120 mennesker der. De bodde i runde trehus med kun et vindu som var i taket. Om vinteren brukte de klær av ull
som de hadde fått fra England.


meny
toppen


x
Hjem - Mystikkens Land - Energisenteret - Hulereligion - Arkeologi - Sagn & Myter
Symbolikk - Gudene fra Utrøst - Gudene på Trenyken -Gudinnegrava
Gudene fra vikingtid - Hyperborea - Gøtismen - Gerhard Schøning
Kart - Om nettsiden

toppen
 
Hjem
x
Energisenteret
Hulereligion
Arkeologi
Sagn & Myter
Symbolikk
x
Gudene fra Utrøst
Gudene på Trenyken
Gudinnegrava på Einangen
Gudene fra vikingtid
x
Hyperborea
Gøtismen
Gerhard Schøning
x
Kart
Om nettsiden
x
Reise til Lofoten
Svolvær - Lofotens hovedstad


Relaterte saker

 

Hyperborea
- Wikipedia
- Facta About


Hålogaland har en framtredende plass i sagaene. Nord-Norge ble tidlig bebodd.


Hålogaland er beskrevet før Norge av historieskriverne. Området var kjent av grekerne gjennom handelssamkvem så tidlig som 800–900 f.Kr. Dikteren Homer skriver om landet. Historieskriveren Herodot (484–ca. 425 f.Kr.) skriver at han har hørt om et folk som sover i seks måneder av året (den lange vinternatta).

Astronomen og geografen Pytheas fra Massalia foretok i rundt 330 f.Kr., en reise til Nord-Europa. Han endte på øya Thule, der solen ikke gikk ned midtsommers, og himmel og hav ble blandet sammen til en «issørpe».
Les om Hålogaland: Wikipedia


Ottar fortalte om det ukjente Norge.
I sin fortelling beskriver Ottar området fra hjemstedet i Hålogaland i Midt-Troms til Kaupang i sør som nordmennenes land (norðmannaland).

Han fortalte om en rekke ulike folk som hørte til ulike territorier, og registrerte ulike språk. Ottar sa at det lenger nord bodde andre folkegrupper, kvenene, finnene og bjarmene. Landet grenset i øst til der finnene bodde, og enda lenger øst holdt kvener og svear til.
Les mer: Dagbladet.no

Pietro Querini
5. januar 1432 drev et forlist italiensk båtmannskap i land på ei lita øy på Røst i Lofoten. Leder for gruppa var den venezianske handelsmannen Pietro Querini, som med sitt fullastede skip hadde seilt fra Kreta 25. april med kurs for Flandern. Les mer




 





Fuglefjellene utenfor Røst. Trenyken med hula Helvete Værøy Moskstraumen. Verdens mest beryktede tidevannsstrøm Lofotodden. Med de fraflyttede stedene Ånstad, Tuv, Helle og Refsvika