Gudene fra Nord For flere tusen år siden oppstod det en egen ideologi i Lofoten som spredde seg til det gamle Hålogaland. Hvilket folk som utførte ritualene og som formet ideologien vites ikke. Man vet heller ikke denne ideologiens ide-grunnlag. Det vi vet er at den oppstod på Trenyken og at de søkte kontakt med guder i andre dimensjoner. Utifra vår egen og andre kultures forestillingsværdener, arkeologiske funn, samt sagn & myter om nord, kan en ane noe mer, -noe dydverdig

Det er ialt funnet 8 huler og et sted ute i det fri mellom Namdalen i Nord-Trøndelag og Harstad i Troms med flere tusen år gamle rødmalte menneske-lignende strekfigurer, malt på huleveggen på spesielle steder i hulene.  Maleriene kan knyttes sammen til samme tradisjon. Maleriene i hulene viser det som kan være "dansende" mennesker. Felles for de fleste er at de er framstilt skrevende. I den ytterste hula i Lofoten finnes det i tillegg menneske-lignende figurer som symboliserer gudeskikkelser. Det kan være lokale forandringer på de "dansende" strekfigurene og plasseringen av dem. I de tre ytterste hulene i Lofoten er strekfigurene malt på huleveggen i skille mellom lyse og mørke partier i hula og ved innsnevringer.

Arkeologene antyder at det folkeslaget som utførte de religiøse ritualene i hulene i Lofoten gjorde det for å komme i kontakt med sine guder og andre dimensjoner. Dette på grunn av malerienes plassering mellom lyse og mørke partier i hulene og ved innsnevringer. På bildet over ser vi plasseringene av hulefigurene i Refsvikhula. Som vi ser så har hula form som et kors.

Hulereligion generelt


Huler har egenskaper som gjør dem spesielt egnet i rituelle sammenhenger.
Hulene ble av steinaldermenneskene sett på som møtested mellom det guddommelige og det menneskelige. Hulene representerte universet, stedet der Selvet og Jeget forenes. Derfor er alle frelsere og guder som er dødelige født i huler. Jesus ble født i en krybbe i en stall som skal ha lik symbolikk som det å fødes i en hule.

Hulene symboliserte underverdenen og gravkammeret der døden fant
sted før gjenfødsel og opplysningen. Dette kan relateres til et sjamanistisk verdensbilde som går ut på at tilværelsen består av tre nivåer. En over og
en underverden der åndene og de guddommelige væsene holder til og en mellomverdenen der vi mennesker oppholder oss.

Innvielsessermonier foregikk i huler som lå på steder som skilte seg ut i fra resten av landskapet. Selv om hele landskapet kunne oppfattes som åndelig kraftfulle, valgte de ut steder som de mente hadde en særskilt høy energi.

Det å gå inn i hulen var det samme som å vende tilbake til moder jords
skjød. Som oftest så foregikk det hellige bryllup (hieròs gàmos) i huler. Det er foreningen mellom to motsetninger, to motpoler og hensikten med dette var rett å slett å bli guddommelig.

Dette er åpenbart den samme rase der senere betegnes som den spesielt nordiske og som har store likhetstrekk både med hyper-boreerne og folket på Utrøst. (mitt tillegg.) Når en skal søke etter kilden til dette, ligger det føst nær å tenke på Druidene. Men både druidernes religion og den nordiske gudelære viser tydelige innslag av orientalske elementer, og det ligger derfor nært å anta at de begge har sitt utspring et sted i orienten. Det sted som de fleste har stanset ved er den iranske høyslette eller et sted i det norvestlige India der menneskene er lysere i huden enn i resten av India.

Her fortelles det at Yodin sammen med endel av sine landsmenn utvandret fra det indiske Asighard vestover. Navnet Yotunheim antas å komme av det indiske Jyotiheim, som betyr strålende lys. Edda kommer av det indiske Veda. Videre nevnes at i India er ravnen et symbol på visdom. Hugin skulle komme av det indiske Yogin, hvorav navnet Yoga, og Munin er direkte indisk og betyr lærd. Disse og flere data peker på en nær sammenheng mellom nordisk mytologi og indisk mysterie-kunnskap.

meny
toppen

En teori


En representant for den ariske rase i det norvestlige India, hvor der
finnes lyse mennesketyper, vandrer vestover og nordover inntil han kommer
til de skandinaviske land, hvor han sammens med sine ledsagere slår seg ned
og danner hovedstammen til det germanske folk. Han fører med seg en
høytstående mysteriereligion, som på vanlig vis overleveres fra slekt til slekt gjennom en rekke kvad.

I tidens løp blir disse kvad farvet ved påvirkning fra de eiendommelige naturforhold i de nordiske land, og det er disse kvad – eller kanskje bare
rester av dem – som overleveres oss gjennom Eddakvadene og den dertil knyttede mytologi.

Selv om der ennu mangler meget på at den nevnte hypotese er så vel
underbygget som ønskelig, er den allikevel meget interessant som en
foreløbig forklaring. Avskrift fra boka Mysteriesamfund. Av Scarabæus. 1948

Kan det tenkes at dette folket fra nordvest India havnet i Lofoten?
At de kom sjøveien til yttersia av Lofoten og bosatte seg på Utrøst?

Kan det være at de rødmalte menneskelignende strekfigurene som er malt
på hulevegger rundt om i Nord-Trøndelag, Nordland og Sør-Troms er spor
etter den høytstående mysteriereligionen folket fra nordvest India hadde
med seg.

Det er ikke utenkelig... Det er ingen andre steder i Skandinavia at man finner spor etter en hulereligion som skiller seg ut fra andre hulereligioner og som
er spredt over et så stort område som religionen fra Lofoten.

Det er heller ikke utenkelig at det er dette folket fra nordvest India som etter noen århundrer i Lofoten oppstår som Hyperboreere i gresk mytologi.

Rett ved der Utrøst lå, før det sank i havet, ligger fjell og fugleøya Trenyken
som var stedet der de holdt sine religøse ritualer. Ritualer som forente
himmel og jord. Menneskene og gudene.

Det kan og være nærliggende å tenke den tanke,
-at Utrøstfolkets ideologi hadde sin kjerne i Veda skriftenes grunnfilosofi
og at tekstene med årene, -gjennom utallige generasjoner, ble mer og mer formet til Norrøn mytologi.



Eller...
En annen teori kan være at det har vært utenomjordiske, som er som oss mennesker, som bosatte seg ytterst i Lofoten for tusener av år siden?
Kan det ha vært urgudene Himmelen, Uranos, som bosatte seg på Utrøst og giftet seg med dronningen der, Gaia, jorden?

I alle fall så fikk de 12 barn, deriblant Kronos som hevdes var født i
Hyperborea og Hyperion, solguden i Homers Odyssev som bodde på Trinakia, et sted som kan vise seg å være Trenyken.

Uranos og Gaia satt inne med en viten som senere oppstod som
Eddatekstene og Vedatekstene...

Veda betyr viten og er fra sanskrit verbalroten vid, ”å vite”. Sanskrit betyr
gammel – indoarisk.

meny
toppen

Hyperborea?

Gjennom grekernes forestillinger om hyperboreerne og sagnenes
beskrivelse av folket på Utrøst, som levde i paradisiske tilstander, er
likhetene så store at de kan forveksles som samme folkegruppe.

Derfor er det nærliggende å tro at den ideologi som ble praktisert i hulene i Lofoten var høyt utviklet, der menneskene som utførte ritualene hadde kunnskap om liv og død. En kunnskap som de gav til folket gjennom en rekke kvad slik at de kunne leve et godt liv i dyp forståelse med alt det skapte.

Den eldste beskrivelsen vi har av åndslivet til folket i Lofoten er Querinis reiseberetning fra den tiden han oppholdt seg på Røst på begynnelsen av
1400 tallet. Blandt annet skriver han; Fra tredje februar til den 14. Mai 1432 befant vi oss i paradisets første krets, til skam og skjensel for Italias riker. Mennene på disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende, det samme gjelder kvinnene deres.

Hans beskrivelse av røstfolket

Det som skinner igjennom er at den, lykksaligheten som eksisterte på 1400 tallet blandt folk, virker fraværende på 1800 tallet. Det virker slik som om at etter at vikingene bringte markedsøkonomien til Lofoten og at kong Øysteins grådighet fikk hånd om Lofotfisket på 1100 tallet, gikk det raskt nedover for det fastboende folket i Lofoten. Etter Svartedauen på 1300 tallet artet livet seg for feskarbonden, kjerringa og ungan seg som en 600 år lang lidelseshistorie som varte helt til de fikk sin frihet like før andre verdenskrig. Etter de paradisiske tilstander som hadde rådet i øyriket i tusener av år kom grådighetens klør og ville ha sitt av den overflod som fantest i Lofoten.