| |

|
Gudene fra Nord
For flere tusen år siden oppstod det en egen ideologi i Lofoten som spredde seg til det gamle Hålogaland.
Hvilket folk som utførte ritualene og som formet ideologien vites ikke. Man vet heller ikke denne ideologiens ide-grunnlag.
Det vi vet er at den oppstod på Trenyken og at de søkte kontakt med guder i andre dimensjoner.
Utifra vår egen og andre kultures forestillingsværdener, arkeologiske funn, samt sagn & myter om nord, kan en ane
noe mer, -noe dydverdig |
og lykksalig over
denne ideologien som kan være farget av sjamanistisk spiritualitet og
indisk og gresk mysteriekunnskap.
Da intet annet foreligger fra arkeologenes side enn at
denne ideologien
er rotfestet i sjamanismen, slik jeg har forstått det, våger jeg å komme med
følgende
historiske kilder
som er lagt til grunn for en midlertidig forståelse av
den ideologi som utspant
seg på lofotøyene for over 3500 år siden,
-og arven etter den.
Hulereligionen fra Lofoten -og dens utbredelse
 |
Det er ialt funnet 8 huler og et sted ute i det fri mellom Namdalen i Nord-Trøndelag
og Harstad i Troms med flere tusen år gamle rødmalte menneske-lignende
strekfigurer, malt på huleveggen på spesielle steder
i hulene. Maleriene kan knyttes sammen til samme tradisjon.
Maleriene i hulene viser det
som kan være "dansende" mennesker. Felles for de fleste er at de er framstilt skrevende.
I den ytterste hula i Lofoten finnes det i tillegg menneske-lignende figurer som symboliserer gudeskikkelser.
Det kan være lokale forandringer på de "dansende" strekfigurene og plasseringen av dem.
I de tre ytterste hulene i Lofoten
er strekfigurene malt på huleveggen i skille
mellom lyse og mørke partier i hula
og ved innsnevringer.
|
Maleriene i hulene lengre sør og nord i landet er i hovedsak malt i de mørke delene av hulene eller innerst i hula og på
bergvegg ute.
Arkeologene antyder at det folkeslaget
som utførte de religiøse ritualene i hulene
i Lofoten gjorde det for å
komme i kontakt med sine guder og andre dimensjoner. Dette på grunn av malerienes plassering mellom lyse og mørke partier i hulene og ved innsnevringer.
På bildet over ser vi plasseringene av hulefigurene i
Refsvikhula.
Som vi ser så har hula form som et kors.
|

|
meny
toppen
Hulereligion generelt

Huler har egenskaper som gjør dem spesielt egnet i rituelle sammenhenger.
Hulene ble av steinaldermenneskene sett på som møtested mellom det guddommelige og det menneskelige. Hulene
representerte universet, stedet der Selvet og Jeget forenes.
Derfor er alle frelsere og guder som
er dødelige født i huler. Jesus ble født i en
krybbe i
en stall som skal ha lik symbolikk som det å fødes i en hule.
Hulene symboliserte underverdenen og gravkammeret der døden fant
sted før gjenfødsel og opplysningen. Dette kan relateres til et sjamanistisk verdensbilde som går
ut på at
tilværelsen består av tre nivåer. En over og
en underverden der åndene
og
de guddommelige væsene holder til og en mellomverdenen der
vi mennesker oppholder oss.
Innvielsessermonier foregikk i huler som lå
på
steder
som skilte seg
ut i fra resten av landskapet. Selv
om hele landskapet kunne oppfattes som åndelig kraftfulle, valgte de ut
steder som
de mente hadde
en særskilt høy energi.
Det å gå inn i hulen var det samme som å vende tilbake til moder jords
skjød.
Som oftest så foregikk det hellige bryllup (hieròs gàmos) i huler. Det er foreningen mellom to motsetninger, to motpoler og hensikten med
dette var rett å slett å bli guddommelig.
Menneskene i eldre steinalder trodde på en udødelig sjel. Denne tro ble videreført til de første religioner. Etterhvert lagde menneskene visse normer
for tro og etikk som dannet grunnlaget som alle store religioner etterhvert utviklet seg fra og de fjernet troen på en udødelig sjel.
Det hellige bryllup - Hieros gàmos
Uttrykk for -det hellige bryllup, finner vi igjen i formen på
Svolværgeita, gudebildene fra vikingtid og fra hulemaleriene på Trenyken.
meny
toppen
De lyse Kelterne - Fra boka Mysteriesamfunn av Thorstein Wereide
Søker man etter kilden til den mysteriekunnskap, som i så høy grad preger
den nordiske mytologi så ser man at de eldste forfatterne taler om
to slags keltere, hvorav
den ene
hadde lyst hår og blå øine, langt hode
og ansikt, smal nese og
stor figur.
Dette er åpenbart den samme rase
der senere betegnes som den spesielt nordiske og som har store likhetstrekk både med hyper-boreerne og folket på Utrøst.
(mitt tillegg.)
Når en skal søke etter kilden til dette,
ligger det føst nær å tenke
på
Druidene.
Men både druidernes religion og
den nordiske gudelære viser
tydelige innslag
av orientalske elementer, og det ligger derfor
nært å anta at
de begge har sitt utspring et sted i orienten.
Det sted som de fleste har stanset ved er den iranske høyslette eller
et sted i det norvestlige India der menneskene er lysere i huden enn
i resten av India. |
|
meny
toppen
Nordisk Mytologi og Vedaskriften
En gammel indisk tradisjon gikk ut på at der i fjern oltid hadde funnet sted
en overlevering fra India til det nordlige Europa.
Flere indiske lærde, blandt hvilke nevnes dr. Shastri, mener at Odin kommer
av det indiske Yodin, som omtales i det indiske skrift Vishnapurin.
 |
Her fortelles det at Yodin sammen med endel av sine landsmenn utvandret fra det indiske Asighard vestover.
Navnet Yotunheim antas å komme av det indiske Jyotiheim, som betyr strålende lys. Edda kommer av det indiske Veda.
Videre nevnes at i India er ravnen et symbol på visdom. Hugin skulle komme av det indiske Yogin, hvorav navnet Yoga, og Munin er direkte indisk og betyr lærd.
Disse og flere data peker på en nær sammenheng mellom nordisk mytologi og indisk mysterie-kunnskap. |
Kilde: Mysteriesamfunn av Thorstein Wereide
meny
toppen
En teori

En representant for den ariske rase i det norvestlige India, hvor der
finnes lyse mennesketyper, vandrer vestover og nordover inntil han kommer
til de skandinaviske land, hvor han sammens med sine ledsagere slår seg ned
og
danner hovedstammen til det germanske folk. Han fører med seg en
høytstående mysteriereligion, som på vanlig vis overleveres fra slekt til slekt gjennom en rekke kvad.
I tidens løp blir disse kvad farvet ved påvirkning fra de eiendommelige naturforhold i de nordiske land, og det er disse kvad – eller kanskje bare
rester av dem – som overleveres oss gjennom Eddakvadene og den dertil knyttede mytologi.
Selv om der ennu mangler meget på at den nevnte hypotese er så vel
underbygget
som ønskelig, er den allikevel meget interessant som en
foreløbig forklaring. Avskrift fra boka Mysteriesamfund. Av Scarabæus. 1948
Kan det tenkes at dette folket fra nordvest India havnet i Lofoten?
At de kom sjøveien til yttersia av Lofoten og bosatte seg på Utrøst?
Kan det være at de rødmalte menneskelignende strekfigurene som er malt
på hulevegger rundt om i Nord-Trøndelag, Nordland og Sør-Troms er spor
etter
den høytstående mysteriereligionen folket fra nordvest India hadde
med seg.
Det er ikke utenkelig... Det er ingen andre steder i Skandinavia at man finner spor etter en hulereligion som skiller seg ut fra andre hulereligioner og som
er spredt over et så stort område som religionen fra Lofoten.
Det er heller ikke utenkelig at det er dette folket fra nordvest India som etter noen århundrer i Lofoten oppstår som Hyperboreere i gresk mytologi.
Rett ved der Utrøst lå, før det sank i havet, ligger fjell og fugleøya Trenyken
som var stedet der de holdt sine religøse ritualer. Ritualer som forente
himmel og jord. Menneskene og gudene.
Det kan og være nærliggende å tenke den tanke,
-at Utrøstfolkets ideologi
hadde sin kjerne i Veda skriftenes grunnfilosofi
og at tekstene med årene,
-gjennom utallige generasjoner, ble mer og mer formet til
Norrøn mytologi.

Eller...
En annen teori kan være at det har vært utenomjordiske, som er som oss mennesker,
som bosatte seg ytterst i Lofoten for tusener av år siden?
Kan det ha vært urgudene Himmelen, Uranos, som bosatte seg på Utrøst og giftet seg med dronningen der, Gaia, jorden?
I alle fall så fikk de 12 barn, deriblant Kronos som hevdes var født i
Hyperborea og Hyperion, solguden i Homers Odyssev som bodde
på Trinakia, et sted som kan vise seg å være Trenyken.
Uranos og Gaia satt inne med en viten som senere oppstod som
Eddatekstene og Vedatekstene...
Veda betyr viten og er fra sanskrit verbalroten vid, ”å vite”. Sanskrit betyr
gammel – indoarisk.
meny
toppen
Arven

Hyperborea?
Gjennom grekernes forestillinger om hyperboreerne og sagnenes
beskrivelse av folket på Utrøst, som levde i paradisiske tilstander, er
likhetene så store
at de kan forveksles som samme folkegruppe.
Derfor er det nærliggende å tro at den ideologi som ble praktisert i hulene i Lofoten var høyt utviklet, der menneskene som utførte ritualene hadde kunnskap om liv og død. En kunnskap som de gav til folket gjennom en rekke kvad slik at de kunne leve et godt liv i dyp forståelse med alt det skapte.
Den eldste beskrivelsen vi har av åndslivet til folket i Lofoten er Querinis reiseberetning fra den tiden han oppholdt seg på Røst på begynnelsen av
1400 tallet. Blandt annet skriver han; Fra tredje februar til den 14. Mai 1432 befant
vi oss i
paradisets første krets, til skam og skjensel for Italias riker. Mennene på
disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende,
det samme gjelder kvinnene deres.
Hans beskrivelse av røstfolket
og prost Colbrands beskrivelse av det fastboende folket i Lofoten & Vesterålen fra
1800 tallet har visse likheter
selv om Colbrand skriver i negativ henseende.
Begge beskriver et folk som lever "i øyeblikket", -uten tanker eller
bekymringer for morgendagen. De innehar en
høy moral (seg i mellom,
skriver Colbrand) og stor livsforståelse.
Querini roser røstfolket med store positive ord, mens Colbrand nærmest
bruker de samme ordene, men i
negativt ordlag og betydning.
 |
Det som skinner igjennom er at den, lykksaligheten som eksisterte på
1400 tallet
blandt folk, virker fraværende på 1800 tallet.
Det virker slik som om at etter
at vikingene bringte
markedsøkonomien til Lofoten og at kong Øysteins grådighet fikk
hånd om Lofotfisket på 1100 tallet, gikk det raskt
nedover for
det fastboende folket i Lofoten.
Etter Svartedauen på 1300 tallet artet livet
seg for feskarbonden, kjerringa og ungan seg som en 600 år lang lidelseshistorie som varte helt til de fikk sin frihet like før andre verdenskrig.
Etter de paradisiske tilstander som hadde rådet i øyriket i tusener av år kom grådighetens klør og ville ha sitt av den overflod som fantest i Lofoten.
|
Allikevel har lofotingene alltid hatt et varmt og godhjertet hjerte med døren
på gløtt til den som måtte trenge mat og losji for natten.
Man kan jo lure på om dette røstfolket på 1400 tallet som
Querini møtte, var etterkommere etter det folket
som utviklet sin religion der ute på øyene
ca. 3000 år tideligere. Og som muligens kunne være grekernes Hyperboreere.
Var arven etter det gudebenådede folket som bodde på Utrøst og som
utførte religiøse ritualer på Trenyken, -visdom og ydmykhet for alt det
skapte, som igjen førte til -lykksalighet og
evig liv.
En arv som gikk mer og mer tapt etter starten på vår tidsregning.
Symbolisert med gravferden av gudinnen oppe på Einangen i år 100.
Har Lofoten gått fra å være et paradis på jord, der menneskene levde i evig
lykke, til å bli et sted der det drives rovdrift på øyrikets naturlige resursser, uten tanke på
morgendagens mennesker, av mennesker som ikke bor i
øyriket?
meny
toppen
toppen |
|

| |
Sjamanisme
Det er et utbredt misforståelse at sjamanisme er en religion. Sjamanisme er en unøyaktig samlebetegnelse på verdens eldste spirituelle tradisjoner.
Sjamanisme finnes helt uavhengig side om side med religion .
Samtidig har alle religioner sine røtter i sjamanismen. Den har eksistert i minst 200 000 år mens
det eldste religioner er kanskje
10 000 år gamle.
Sjamanisme har ingen dogmer og ingen prester, en sjaman er bare sjaman så lenge han er flink til jobben sin. Les mer: Day Feye
Vedaene
Hinduismens åpenbarte, og hellige tekster kalles veda. Veda betyr viten og er fra sanskrit verbalroten vid, ”å vite”. Sanskrit betyr gammel – indoarisk.
Mens andre hellige tekster stort sett består av en mening, består veda tekstene av klanger og lyd.
Vedatekstene regnes som er evige, og i følge deler av hinduismen, åpenbares den av Gud ved begynnelsen av hver skapelsessyklus.
Rigveda-samhita, som er den eldste veda teksten, er ca. 3500 år gammel og regnes som den eldste og viktigste av fire tekster.
I tekstene så fortelles det at de lovpriser de ariske preste- gudene, de ber også om hjelp og støtte fra disse mektige gudene.
Vedaene er hinduismens mest sentrale symbol, det blir en betegnelse på det som fantes og
var virkelig i urtiden.
Les mer: Hinduismens hellige tekster
Vedatekstenes opprinnelse
Forfatterne av de første vedatekstene levde i den nordvestlige delen av India omkring 1500 f.Kr.
Les mer: Wikipedia
Norrøn mytologi
Den nordiske mytologien kan delvis karakteriseres som en allmenn germansk mytologi, ettersom den gamle gudetroen hos skandinaver og øvrige germanske folk var vesentlig den samme. Les mer: Wikipedia
|
|
|