|
 Tideliger har både Sverige og Norge blitt sett på som et kraftsenter og et arnested for den europeiske kultur. Når jeg skrev manuset til filmen "Øyene i havet" så kjente jeg til den svenske historieskriveren og forskeren Olof Rudberg sine beretninger om at han så på Sverige og Uppsala som Hyperboreernes land. Han ville til og med ha Sverige til å være Atlantis. Et år etter at filmen "Øyene i havet" var ferdig produsert så kom jeg over den norske historieskriveren Gerhard Schøning som bland annet har skrevet "Norges Riiges Historie". Han gir svensken delvis rett. Han mener at plasseringen er feil og at det er det nordlige Norge som er nordens kraftsenter. Hadde Schøning visst om gudeskikkelsene på Trenyken og dens ideologi som spredde seg til det gamle Hålogaland, så ville det nok ha forsterket hans tro ytterligere på Nord-Norge som nordens kraftsenter. Gøtisismen Teksten nedenfor er hentet fra: Gerhard Schøning og omvurderingen av det nordlige på 1700 tallet. av Stian Bones Larsen. Gøtisisme i vid forstand representerer en omfattende europeisk strømning i idéhistorien. Ulike folk har blitt satt i særstilling i forhold til andre gjennom deres status som angivelige ætlinger til goterne. Selv om man i Sverige møter den gøtiske historien allerede på 1200-tallet, er det først i krønikene fra midten av 1400-tallet at forestillingen om Sverige som et slags arnested for de øvrige europeiske kulturer for alvor slår gjennom. Den grunnleggende idéen svensk gøtisisme bygde på, var at det germanske folket goterne, som hadde vært førende i erobringen av Romerriket, kom fra Sverige.
Navnelikheten gjorde det lett å forestille seg at Skandza måtte være Skandinavia. Gøtisismen hadde gjennomslag i flere europeiske land, men ingen steder var gjennomslaget sterkere enn i Sverige, og da særlig under stormaktstiden (1611-1718). Høydepunktet innen gøtisismen ble nådd med Olof Rudbecks Atlantica Atland eller Manhem, trykt i fire bind (1679-1702). I dette verket (som flere i dag mener er et makkverk, deriblandt Jan Guillou) ble det fremsatt og argumentert for mange originale idéer. Rudbeck fulgte blant annet opp Johannes Bureus tolkning om at hyperboéernes land, kjent fra den antikke litteraturen, var å finne i Skandinavia med Sverige som kjerneområde. Ja, en gang i tiden hadde både folk og kultur vandret fra nord til sør: Disse "gøtiske" tankene om -et arktisk Eden, med et historisk sett fritt og selvstendig folk, et folkenes og kulturens arnested i Europa virket naturligvis forlokkende også for nordmenn. Det ble meget tidlig klart for Gerhard Schøning at sagaene, som man vektla sterkere som kilde utover på 1700-tallet, hadde svært mye å si om Norge i forhold til de øvrige nordiske landene med hensyn til den eldste historien: Intet folk i heele Europa, naar man undtager Græker og Romere, naaer saa høit op i Tiiden med sine Konge-Familier og Slægte-Registere. Blant intet Folk finder man saa mange Efterretninger om Nationens Oprindelse, de ældste Regenters Bedrivter, Staternes første Stiftelse. Ingensteds har man saa gamle Sange, saa troeværdige Skalde, der have bevaret
Det hele ble et voldsomt komplisert og nyansert flettverk hvor nord- Gøtisistenes tanker om at idéen om frihet stammet fra nord delte Dette synet ble ytterligere befestet og argumentert for ved at nordmennene ble gjort til opphavsmenn for de fleste sagaene både av Schøning, og siden av Keyser og Munch. Nordmennene var et kulturfolk. I de europeiske innvandringsteoriene fra denne tiden fremkommer ofte en oppfatning om at menneskeheten var delt i siviliserte og primitive folk. De som hadde vært del av kulturkretsen og de som ikke hadde det. Selv om det er grunnlag for å snakke om en utbredt nordisk primitivisme på 1700-tallet, hvor man forherliget mennesket i naturtilstanden og dyrket gøtisismen, så bare understreket dette de nordiske folkenes moralske kvaliteter og tradisjonelle høyverdighet i Europa. Man holdt fast ved at det var et skille mellom de siviliserte folkene, for eksempel de nordiske, og de primitive. Vel nok kunne de primitive bli prist Kilder:
|
|
