Etter Latinskolen studerte han ved Universitetet i København der en av
lærerne hans var
Ludvig Holberg.
Schøning var rektor ved Trondheim katedralskole fra 1751 til 1756, og han var også en av de tre store stifterne av Det kongelige Norske vitenskapers selskap i
1760.
I 1956 ble to skoler i Trondheim slått sammens og
fikk da navnet Gerhard Schønings skole. Navnet Gerhard Schøning
ble valgt for å hedre
en av landets store kulturpersonligheter.
Hans livsverk "Norges Riiges
Historie" i
3 bind, der siste bind først ble
gitt ut etter hans død, ville han blant
annet
skildre hva som historisk sett hadde kjennetegnet det norske folk.
Schønings historiske nordmenn var i
besittelse
av noen prisverdige dyder som dristighet, stridbarhet, nøysomhet, mot, fedrelands-kjærlighet; de norske bøndene
og fiskerne var frie og selvstendige.
Schøning la stor vekt på nordligheten ved Norge og det preg dette satte på nordmennene.
Les mer om Schønings tanker om det norske folk: Gøtismen og Gerhard Schøning
|
Her ser vi litt av de omgivelsene som Schøning er vokst opp i på Skotnes.
Enten er dette nabogården eller så er det den gården som Gerhard Schøning vokste opp på.
Ved Skotnes Skole har Schøning fått en bauta reist etter seg.
|
