| |
 |
Ungjenta
På et høydedrag, der vi ser både innersia og yttersia av Lofoten,
finner vi
den største sirkelrunde steingrava
i Skandinavia fra
ca. år 100 e. Kr. fødsel. Grava er
og den eldste og største "germanske" grav
i sitt slag i
Nord-Norge.
I denne steingrava som er 21 m
i diameter og
1,5 m høg mener arkeologene
at det har ligget
en ikke fullvoksen jente. |
Under utgravningen foretatt av universitetsmuseet i Tromsø fant de, foruten noen beinrester, et bronsjesmykke
med sølvpærler og et lite
fragment av et gullsmykke.
Arkeologene mener at det er en datter av en høvding eller en prinsesse
som er kommet langveisfra for å gifte seg med en høvding og
som døde før
hun ble gift, som ligger begravet
her.
Jeg synes det er nærliggende å tro at høvdinger og konger fikk de beste
sermoniene og gravstedene ved sin død.
Det ville vært mer naturlig om
det
var en konge som lå begravet her og
ikke en liten
jente.
Det må være noe spesielt både med jentungen og dette høydedraget.
Guddinnen
Denne jenta, på ti, tolv år,
må hatt en høyere status enn konger og høvdinger.
Hun kunne ha vært en prinsesse som var seerske, men selv ikke det tror
jeg ville kvalifisere henne til å bli gravlagt på Einangen.
Når en ser på gravens størrelse, plassering
og smykket hun hadde med seg i graven, et smykke som kan symbolisere, en fullendt
syklus og kosmisk orden, så vitner det om at jenta kunne ha "gudestatus",
og fikk en begravelse som bare var en
guddinne verdig. |

Tegning av smykket som ble funnet under utgravningen av gravstedet. |
Mange spørsmål reiser seg ved en sådan konklusjon.
Hvorfor
ble hun sett
på
som guddommelig? Var hun den siste etterkommer etter det gude-benådede folket som kom fra Utrøst? Fra annen gudebenådet folk?,
Den siste hyperboreer? Eller...
Eller man kan tolke symbolikken i smykket dithen at jenta ble "offret" for å symbolisere slutten på en tid og starten på en ny.
Rett ved siden av graven ligger en flat stein som kan ha vært et alter eller
en offerstein eller begge deler. Se bilde øverst.

Utsyn fra gravstedet mot øst. Ramsvik med Vestfjorden i bakgrunnen.
Einangen -
Et hellig sted?
At folket rundt år 100 etter kristus valgte høydedraget på Einangen som
gravsted for denne jenta må bety at dette
høydedraget hadde en spesiell betydning for de
som bodde her på den
tiden?
Kan det være at mennesker i tiden før og rundt Kristi fødsel brukte
stedet til sermonielle sammenkomster?
Sammenkomster som var forbundet med tilbedelse av sola?
Kan høydedraget ha vært sett på som et kraftsenter,
et senter som gav
kraft
og styrke til religøse sermonier?
Et hellig sted? Et slags lofotens svar
på Stonehenge?
Når en ser på stedets tilgjengelighet og beliggenhet, -et høydedrag med
utsyn øst og vest,
der nord og sør er dekt av fjell der en kan en se solens stigning i øst og
dens
nedgang i vest, så er det lett å se for seg stedet som
et kultsted for soldyrkelse.

Utsyn fra gravstedet mot vest. Fjelltoppen midt i bilde er Offersøy. På yttersia av øya ligger Sværsvika der Ringstad fant det som kan være et 6000 år gammelt gjestgiveri.
Man kan ikke se helt bort fra at dyrkelse av sola også har vært rotfestet
blandt folket i Lofoten i hedensk og før kristen tid.
Ikke langt fra Einangen er det funnet flere punktsirkler, hogd inn i steiner.
På Austvågøya er det funnet en sol som er risset inn i bergveggen.
SE LOFOTKART 06
Kilde: Universitetet i Tromsø, Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen. Egne betraktninger.
toppen |
|

|