|
Arkeologene mener at det er en datter av en høvding eller en prinsesse som er kommet langveisfra for å gifte seg med en høvding og som døde før hun ble gift, som ligger begravet her. Jeg synes det er nærliggende å tro at høvdinger og konger fikk de beste sermoniene og gravstedene ved sin død. Det ville vært mer naturlig om det var en konge som lå begravet her og ikke en liten jente. Det må være noe spesielt både med jentungen og dette høydedraget.
Mange spørsmål reiser seg ved en sådan konklusjon. Hvorfor ble hun sett på som guddommelig? Var hun den siste etterkommer etter det gude-benådede folket som kom fra Utrøst? Fra annen gudebenådet folk?, Den siste hyperboreer? Eller... Eller man kan tolke symbolikken i smykket dithen at jenta ble "offret" for å symbolisere slutten på en tid og starten på en ny. Rett ved siden av graven ligger en flat stein som kan ha vært et alter eller en offerstein eller begge deler. Se bilde øverst.  Utsyn fra gravstedet mot øst. Ramsvik med Vestfjorden i bakgrunnen. Einangen - Et hellig sted? At folket rundt år 100 etter kristus valgte høydedraget på Einangen som gravsted for denne jenta må bety at dette høydedraget hadde en spesiell betydning for de som bodde her på den tiden? Kan det være at mennesker i tiden før og rundt Kristi fødsel brukte stedet til sermonielle sammenkomster? Sammenkomster som var forbundet med tilbedelse av sola? Kan høydedraget ha vært sett på som et kraftsenter, et senter som gav kraft og styrke til religøse sermonier? Et hellig sted? Et slags lofotens svar på Stonehenge? Når en ser på stedets tilgjengelighet og beliggenhet, -et høydedrag med utsyn øst og vest, der nord og sør er dekt av fjell der en kan en se solens stigning i øst og dens nedgang i vest, så er det lett å se for seg stedet som et kultsted for soldyrkelse.  Utsyn fra gravstedet mot vest. Fjelltoppen midt i bilde er Offersøy. På yttersia av øya ligger Sværsvika der Ringstad fant det som kan være et 6000 år gammelt gjestgiveri. Man kan ikke se helt bort fra at dyrkelse av sola også har vært rotfestet blandt folket i Lofoten i hedensk og før kristen tid. Ikke langt fra Einangen er det funnet flere punktsirkler, hogd inn i steiner. På Austvågøya er det funnet en sol som er risset inn i bergveggen. SE LOFOTKART 06 Kilde: Universitetet i Tromsø, Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen. Egne betraktninger.
|
|
