X-Lofoten - Arkeologi - Det ukjente Lofoten

Spesielle funn
Enkelte funn antyder at Lofoten
i tideligere tider var befolket av et høytstående folkeslag som anså Lofoten som et kraftfullt sted.

Et hellig sted, der bønner og ritualer hadde stor kraft.

Så stor kraft, at øyriket med århundrene framstod som et åndelig Kraftsenter.

Dette åndelige kraftsenteret hadde sitt utspring på Trenyken der et lykksalig folkeslag med en høyt utviklet mysteriereligion utførte religøse ritualer, i overgangen mellom eldre og yngre steinalder, ca. 8000 til 1500 år f. Kr.

På den tid var Lofoten som et paradis å regne. Det var overflod av fisk og allslags dyrearter som holdt til i de tette skogene som øyriket var kledt med. Folket levde stort sett av fangst og fiske, men arkeologiske funn viser at "noen" av de som bodde i Lofoten i eldre steinalder var monogame, dyrket jorden, drev fehold og levde et familieliv. Dette var helt uvanlig i eldre steinalderen ellers i Europa. Allikevel regner arkeologene at den første gårdsetableringen skjer først ca. 1000 år f. Kr.

Et kommersielt Lofotfisket kan være mye eldre enn tusen år.
Funnene i Storbåthellaren viser at Lofotfisket kan være opptil 6000 år gammelt og funnene etter noen av Nord-Norges største "båtnaust" fra jernalderen viser at det har vært store skip som har vært lokalt forankret i Lofoten. Det kan ha vært skip som kunne ha vært brukt til å skipe ut tørrfisk.

Flere sentrale steder har hatt religøs betydning for folket i Lofoten.
Gjennom funn fra steinalderen og gjennom sagnene om svunne tider får man et inntrykk av et sterkt ideologisk folk som hadde kunnskap om liv og død.

Fra jernalderen og helt sikkert i århundrene før, var det konger og høvdinger som regerte og det oppstod flere "maktsentra" rundt om på de ulike øyene. Fra ca. 400 e. Kr. vet vi at Leknes eksisterte og var anlagt på et religøst sted som utviklet seg til en rik bondebygd. Rundt Leknes finner vi tett i tett med fornminner fra jernalderen og steinalderen, deriblandt gudinnegrava på Einangen, og høvdinghuset på Borg, der de hadde hov.

På Gimsøy som man antar har den eldste bosetningen i Lofoten finner vi et "stjerneformet" tun som kan symboliserer "En guddoms nærvær" fra ca. år 400 e. Kr. Tunet består av 7 hus som danner en hestesko, som skal bringer lykke. På 900 tallet hadde øya en sentral, politisk stilling og var hjemstedet for en rik og mektig slekt.

I området rundt Storemolla var det og et maktsenter fram mot slutten av 900 tallet. Her finner man fornminner og stedsnavn som vitner om "hellig land". Like ved finner vi det gamle Suluer (Svolvær) med Kjerringa og Kallen
i Suluerfjellet. Et sted som kan ha hatt sterk religøs betydning i tiden før og etter Kr. f. i forbindelse med soldyrkelse og dyrkelse av fruktbarhets-gudinnen Frøy.

Fra middelalderen av vokser det opp et maktsenter utenfor Kabelvåg i Storvågan som arkeologene tror er det gamle Vågar.

Disse tidsepoker -helt tilbake fra den tiden at isen smeltet for 10 000 år siden har mennesker på et eller annet vis satt spor i fra seg. Spor som vitner om at Lofoten har blitt sett på som et -naturens kraftsenter,
et hellig sted. Et sted som mennesker til alle tider -har søkt til.

Arkeologisk sommerskole i Sværsvika, 1999. Fra venstre, Professor Olav Sverre Johansen. I midten, Kåre Ringstad. De andre personene er elever ved sommerskolen.

Steinalderen i Lofoten varte helt fram til Kristi fødsel. Det er 1500 år lengre enn i Sørskandinavia og 5000 år lengre enn i Midtøsten. Etter steinalderen går vi inn i jernalderen og fort over i vikingtid. Noe bronsjealder hadde man egentlig ikke i Lofoten.

Mange av de arkeologiske funnene i Lofoten er funnet av Kåre Ringstad, bosatt på Leknes. Han regnes som en av Norges fremste amatør-arkeologer. I over 30 år trålet han øyriket etter fornminner og når han mente han hadde funnet noe så kom Professor Olav Sverre Johansen fra Tromsø Universitetsmuseum og registrerte funnet. Etterhvert ble også arkeologisk sommerskole lagt til Lofoten. Disse to personene er vel de som opp gjennom 80 og 90 årene kjente arkeologien i Lofoten best.

I området bak personene på bildet skal det være en punktsirkel hogd inn i berget et sted som vi ikke fikk tid til å se etter. Denne punktsirkelen kunne ikke være så fryktelig gammel mente Kåre pga. av at i steinalderen stod havet lang over det stedet der punktsirkelen var høgd inn i berget.

Funn og Fornminner

MENY - Noen spesielle funn og fornminner fra Lofoten

- Menneskene kommer
- Neandertalerne i Lofoten
- Gudene på Trenyken
- Skikkelsene på Austvågøya
- Lofotfisket 6000 år gammelt
- Rorbu fra år 425 før kristus
- Helleristning av sol
- Havstrømmene på yttersia

- 6000 år gammelt gjestgiveri
- Gudinnegrava på Einangen
- Punktsirkler i nærhet av sirkelrunde graver
- Stjerneformet tun
- Leknes et religøst kraftsenter
- Korset i Trollsteinen
- Gudebildene fra Vikingtid

.
Neandertalerne i Lofoten

De aller eldste spor man har funnet i Lofoten etter mennesker er i Austnesfjorden utenfor Svolvær.

Nederlanske arkeologer har funnet helle-ristninger av en mammut sammens med en bjørnehelleristning.

De tolker det slik at neandertalermennesker i mellomistiden for 50 - 40 000 år siden enten har vært her på jakt her eller så var helleristningene ansett som et totem på de tidligste jegerne som
har vært her.

Se hvor i Lofoten - 1

Kilde: Lofotboka 1996.

meny
toppen

.
Menneskene kommer

9000 år gammelt helleristning av det som arkeologene mener skal forestille en elg.
Foto: Ola Skjeseth.

Man antar at de første menneskene bosatte seg i Lofoten for ca. 10 000 år siden, da den lokale istiden tok slutt. Den slipte helleristningen av en elg
som er funnet i ei hule på Austvågøya og som er datert til å være 9000 år gammel kan vitne om dette.

Denne type helleristning som vi ser her er
mest sannsynlig laget av en sjaman for å få kontroll over "jaktbyttet" slik at de kunne felle det uten for mye besvær.. (Jaktmagi)

Slike helleristninger ble laget på områder som ble ansett som hellige.

På bildet til høyre ser vi inngangen til hula der der vi finner "elgen" sammens med andre hulemalerier og helleristninger som an-tageligvis er laget av andre mennesker til andre tider.

Se hvor i Lofoten - 11

Foto Ola Skjeseth.
Kilde: Wikipedia, Årbok for Vågan, egne betraktninger.

meny
toppen

.
Gudene på Trenyken

Utenfor Røst, i samme område som Utrøst skulle ha ligget finner vi et av Skandinavias største fuglefjell, Trenyken.

Midt i dette fuglefjellet finner vi ei hule som heter "Helvete". På tur inn i hula, der lyset
går over til mørke, finner vi rødmalte menneskelignende strekfigurer malt på huleveggen.

Figurer med sterk likhet til disse figurene
finner vi i 3 andre huler i Lofoten og i huler
helt ned til Leka i Nord Trøndelag og nordover opp til Kjeøya utenfor Harstad.

Innerst i "Helvete" finner vi en stor figur og omrisset etter en lignende figur. Mellom disse
er det malt en mindre skikkelse.

Denne store figuren har to horn i stedet for hode og den har fire fingrer på den ene
handa og 5 på den andre. Disse figurene symboliserer mest sannsynlig gudeskikkelser.

Det er funner malerier i huler i det som var
det gamle Hålogaland som viser et ideologisk
felleskap i regionen.

Les mer om hulemaleriene i hula på Trenyken og maleriene i de andre hulene, i og utenfor Lofoten.

Se hvor i Lofoten - 3

Kilde: Lofotboka, H. Bjerck.
Egne betraktninger.

Trenyken. Midt i den midterste toppen 50 meter opp fra havet ligger hula "Helvete".

En av gudeskikkelsen som man finner innerst i hula.

Figurene som er malt på huleveggen i skille mellom lys og mørke. illustrasjon: H. Bjerck.

meny
toppen

Helleristning av en sol

Helleristning av en sol funnet i hule på Austvågøy. Foto: Ola Skjeseth.

I ei hule på Austvågøy finner man en helleristningen av solen. Liknende
funn er ikke gjort andre steder i Lofoten. Helleristningen knyttes opp mot tilbedelsen av solen som symboliserer en bakenforliggende kraft.

Tilbedelsen av solen som fant sted i Norden omkring 1200 f. Kr., var knyttet
opp mot solvervene som var viktige kultiske dager i det hedenske Norden.

Vi vet ikke i detalj hvordan denne urgamle tilbedelsen av sola utartet seg,
men det at sola snudde, var i seg selv en god anledning til kultiske rituelle handlinger.

Arild Hauge skriver på sin nettside at;
Etter allmenn folketro er det liksom alt av godt og vondt som topper seg
ved visse viktige tider, som jul og jonsok. Inn i dette mønsteret kan vi sette bålet. Den dag i dag opplever vi jonsokbålet som et sentrum, en kraftkilde,
og fjerner vi fra alt det nye som vi legger i bålfeiringen, kommer vi tilbake til
en sterk tro på det livgivende og vernende som ilden stod for. Nest etter sola ga ilden mest varme og holdt trollpakk borte.

Se hvor i Lofoten - 11

Kilde: Arild Hauges nettside

meny
toppen

.
Lofotfisket 6000 år gammelt

Storbåthellaren 2006. Bildet er tatt under en av Lofoten Explorers opplevelsesturer
langs Lofotveggen.

I Storbåthellaren i Nappstrømmen finner vi spor i kulturlagene som viser at
det ble drevet Lofotfisket for minst 6000 år siden.

Under utgravningene fant arkeologene mye fiskeben, mest av torsk, men
og fra annen fisk. Av fugl er hele 27 arter representert. Arkeologene fant og mye bein fra sel og litt bein fra bever og hjort.

Dette viser at den gang var klimaet i Lofoten mye bedre enn i dag og at det
var atskillig skog her. Men det viser og at det ble fisket mer enn til en eller
to husholdninger så en kan ikke se helt bort i fra at fisken allerede da ble
hengt til tørk og brukt som byttemiddel.

Det ble og funnet noen menneskeknokler i
hellaren. Et spennende funn var funnet av et smykke med ornamenter som har stor likhet
med ornamenter på smykker funnet i Sibir.

Storbåthellaren er den eldste kjente
boplassen i Lofoten og Vesterålen. Har først
og fremst vært bebodd om vinteren under Lofotfisket. Hellaren er ca. 70 meter lang og
22 meter dyp. Fra åpningen som er
ca. 9 meter høy skrår taket innover slik at innerst i hellaren må en krype.

Funnene ble gjort på begynnelsen av 1970 tallet av Kåre Ringstad og de forandret norgeshistoria.

Se hvor i Lofoten - 4

Kilde: Kåre Ringstad.

Ringstad holder her en 6000 år gammel fiskekrok som ble funnet under utgravningene.

Storbåthellaren.

meny
toppen

.
Rorbu fra år 425 før kristus

Kåre Ringstads oppdagelse på 1970 tallet som antydet at Lofotfisket er langt eldre enn 1000 år har aldig fått den anerkjennelsen som den burde.

Vi feirer årlig et 1000 årig Lofotfiske og anser fortsatt Kabelvågområdet som det eldste fiskeværet, noe som er historisk feil.

I Nusfjord fant arkeologene restene etter rorbuer som er fra jernalderen der en av dem kan være
så gammel som 2500 år. Fra år 425 før kristus.

Les mer: Lofotposten

Vi ser og at det er mange store båtnauster
fra jernalderen på Vestvågøy, der mange av naustene er over 13 meter lange. Det lengste kjente skipet i Nord-Norge er 13 meter.

På Holsneset ligger den største "nausttufta" i
Nord-Norge med sin lengde på 40 m. Naustet har
huset en 30 sesse som ble rodd av 60 mann.

Les mer om "naust" fra Vestvågøy. (Pdf.)

Kilde: Olav Sverre Johansen, Gørill Nilsen, Lofotposten.

Nusfjord.

Naust fra Fygle med en indre lengde på 14,7 m.

meny
toppen

.
6000 år gammelt gjestgiveri

Sværsvika. På det mørke området på strandvollen -der folkene står ligger det 22 grophus fra steinalderen.

I Sværsvika ved Nappstrømmen ut mot Norskehavet, finner vi den største steinalderlokaliteten i Lofoten med 22 grophus som er ca. 4-6000 år gamle
og som arkeologene mener har vært et slags gjestgiveri.

Grophusene ligger langs med en strandvoll som ligger ca. 8 meter over havet. Husene tegner seg som ovale forsenkninger i i vollen og er 3 - 5
meter i diameter og fra 20 til 50 cm dype.

Det er ikke gjort de store funnene i disse grophusene som kan ligne litt på samenes
gammer. Prøvegraving i en av tuftene ble det
påvist et ildsted. I en annen fant arkeologene
avfall av kvartsitt og flint fra redskapsproduksjon og et oddfragment av en pilespiss i skiferstein.

Arkeologene mener at folk ikke har bodd her over tid og at den eneste forklaringen kan være at
disse grophusene kan ha fungert som et slags
gjestgiveri.

Se hvor i Lofoten - 5

Kilde: Kåre Ringstad

Kåre Ringstad måler dybden i et av grophusene som kan ha vært et 5-6000 år gammelt gjestgiveri.

meny
toppen

.
Havstrømmene på yttersia av Lofoten

Arkeologene mener at de første menneskene som kom til Lofoten kom
gående langs norskekysten, nordfra og sørfra. Da de kom til Salten og så lofotfjellene skulle de ha tenkt at der måtte det være mye mat. Derfor tok
de turen over til Lofoten og bosatte seg der.

Men en annen og like riktig teori kan være at mennesker kom til Lofoten -havveien. I sine sivbåter fulgte de havstrømmene og strandet akkurat der som gjestgiveriet i Sværsvika ligger.

I Kolvika som ligger i samme området litt
nord for Sværsvika fant Ringstad store mengder steinalderkeramikk med innslag av aspest.
Funnene er av et slikt omfang at man kan lure
på om det har vært en slags masseproduksjon
av keramikk der.

I denne vika fant Ringstad siv som Tor Heyerdal selv mente stammet fra Ra 1. Sivet hadde blitt ført med havstrømmene og havnet opp i Kolvika.

Dersom mennesker kom havveien så kan en midlertidig forklaring være at menneskene fant overnatting i Sværsvika og i Kolvika kunne de
bytte til seg ting de trengte før de tok fatt på
veien utover eller innover øyriket.

At Lofoten var kjent i andre verdensdeler
for tusener av år siden og at vi hadde en kulturvandring til Lofoten over de store verdenshavene kan man ikke se helt bort
fra selv om arkeologene ikke er enige i dette.

Men de såkalte diffusjonistene blant etnologene mener at den materielle og kulturelle utviklingen i gammel tid i stor grad skyldes kulturspredning
over verdenshavene via de store havstrømmene
og vindbeltene som finnes der.

Tor Heyerdals teorier om kulturvandring over verdenshavene

Se hvor i Lofoten - 5

Keramikk med innslag av asbest funnet i Kolvika av Ringstad. Funnene er som omfangsrik at Kåre mener det har måttet foregå en storproduksjon av keramikkskåler og krus i denne vika.

Fra New York Times. Artikkel om Ringstads funn av siv i fra Ra I i Kolvika som viser at det er mulig at båter kunne ha kommet fra andre kontinenter med havstrømmene til Lofoten.

Kolvika blir plassert i den arktiske tradisjon, kan det være verdt å minne
om den antatte dualisme som er til stede blant de asbestkeramiske gruppene på
Nord- kalotten. Jørgensen og B. Olsen (1988) ser at Risvik-keramikken opptrer langs
kysten av Nordland og Troms og tilhører grupper som trolig har hatt kontakt med
andre grupper lengre sør. I de indre og nordlige områdene av Fenno-Skandinavia opprettholdt Kjelmøy-keramiske grupper en utstrakt kontakt med
metallproduserende grupper i øst, særlig Ananino-kulturen i Øst-Russland.

Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen, Gørill Nilsen, Lofotposten.
egne betraktninger.

meny
toppen

Gudinnegrava på Einangen

Den mystiske jentegrava på Einangen.

På Einangen med utsyn -øst mot Vestfjorden og -vest mot Norskehavet,
finner vi den største sirkelrunde steingrava i Skandinavia fra ca. år 100 e. Kr. fødsel. Grava er og den eldste "germanske" grav i sitt slag i Nord-Norge.

I denne gravrøysa som er 21 m i diameter
og 1,5 m høy mener arkeologene at det har ligget begravet en ikke fullvoksen ung jente. Under utgravningen foretatt av universitets-museet i Tromsø fant man foruten noen beinrester et bronsjesmykke med sølvpærler og et lite fragment av et gullsmykke.

Les mer: Gudinnegrava på Einangen

Se hvor i Lofoten - 6

Kilde: Universitetet i Tromsø, Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.

Tegning av smykket som ble funnet under utgravningen av gravstedet.

meny
toppen

Punktsirkler i nærhet av sirkelrunde graver.

To steder på Vestvågøy er det funnet punktsirkler innhugget i steiner.

På det ene stedet ligger det 4 små sirkelrunde steingraver i hver sin himmelretning der punktsirklene er hugd inn
i steiner som ligger 5 meter fra hver av gravene. Disse gravene er ikke utgravd.

Punktsirkelen er et symbol for alle solguder og den fremste av dem var den greske guden Apollon. Det fortelles at han var 3 måneder i året hos sin mor i de lyse netters land. Hyperborea

Se hvor i Lofoten - 7

Se: Symbolikk

Kilde: Kåre Ringstad. Egne betraktninger.

Kåre Ringstad peker på punktsirkelen som er hogd inn
i denne flate steinen.

Punktsirkel. En ring med en prikk i midten.

meny
toppen

Stjerneformet tun med 7 hus som danner en hestesko.

På Saupstadmyra på Gimsøy i et hellende terreng finner vi et "stjerneformet tun" som arkeologene ikke vet dateringen på, men tror kan være fra
ca. år 400 e. Kr. Det betyr at det kan være betydelig eldre enn de lærde antar.

Arkeologene tror det kan ha vært en slags militær utpost eller et gjestgiveri. Det er ikke gjort funn i kulturlagene.

Et stjerneformet tun kan symbolisere;
En guddoms nærvær, -sendebud fra gudene.
Hesteskoen symboliserer Lykke.

Havet lå helt opp til tunet slik at båtene på et vis seilte inn på tunet og i hesteskoen som betyr lykke.

Skulle det ha vært et gjestgiveri så har vi
altså to historiske gjestgiveri i Lofoten.
Se og: Symbolikk

meny
toppen

Leknes et religøst kraftsenter

På Leknes finner vi det største tunannlegget i Lofoten. Gårdsnavnet Leknes, med endelsen "-nes" betegner ofte gårder som ble grunnlagt før vikingtiden, og forstavelsen "Lek-" i betydningen !sportsplass" eller "stevneplass" er knyttet til sentrale steder av religiøs betydning.

Leknesannlegget på Vestvågøy ligger inne i selve tettbehyggelsen Leknes, i et område med ca. 4 - 5 km radius, hvor jernalderminnene, særlig gravhauger, ligger uvanlig tett, noe som viser at området var en rik bondebygd.

Tunanlegget mener arkeologene er fra folkevandringstiden ca. 400- 600 e. Kr. men
tunanlegget kan være mye eldre enn det.
Les mer: Fornminner i Norge

meny
toppen

Korset i Trollsteinen

Trollsteinen som korset er risset inn i ligger
rett ved Vågan Kirke i Kabelvåg.

Strukturen i korset som er 75 cm høg viser at det er knyttet opp til en religion. Korsets form er lik andre kors i Nord Norge fra år 1000.

Enkelte mener at korset har likhet med
Keltisk tradisjon mens andre mener det har
sterk likhet med det første kristne symbol,
Chi-Ro symbolet som ble adoptert fra
førkristen tid av den romerske keiseren Constantine.

Chi-Ro symbolet var egentlig et førkristent
symbol for hell og lykke og var monogrammet
til Kronos, bestefaren til Apollon som var født i Hyperborea.

I området som steinen og korset befinner seg har det tideligere bodd sjøsamer og bumenn som muligens kan ha brukt steinen som offerstein.

Se og:
Trollsteinen - Travel in time
Trollsteinen -Sagn & myter.
www.altreligion.about.com

meny
toppen

Gudebildene fra Vikingtid

Under utgravningene av høvdinghuset på
Borg, som er det største høvdinghuset i vikingenes verden som er funnet til nå, fant arkeologene flere øre små gudebilder i gull.

Gudeskikkelsene som er rotfestet i norrøn myteologi framstår med med 4 fingrer på den ene handa, slik som de rødmalte strekfigurene i hula på Trenyken hadde.

Gudebildenes symbolske betydning er
heller ikke helt ulik "Kjerringa og Kallen"
i Svolværfjellet.

Les mer: Vikingtid

Se hvor i Lofoten - 8

Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen, Symbollex og Vikingmuseet.

Rekonstruksjon av høvdinghuset på Borg.

Det ble funnet 5 slike gudebilder under utgravningen av høvding-huset på Borg.